Hans Gunnari

Hans Gunnari (1937 – 1996)

kom fra Sør-Varanger. Faren drev et stort entreprenørfirma i Kirkenes der han jobbet i alle sommerferier i oppveksten. Hans var veldig glad i idrett og kom inn på Statens gymnastikkskole (1956) på grunn av gode idrettsprestasjoner i hopp, skøyter, fotball. Fikk jobb som idrettsleder i militæret på Høybuktmoen i Sør-Varanger (1957-58). Gymnaset avsluttet han som privatist i Oslo i 1960. Han arbeidet samtidig som instruktør hos Sam Melberg som drev instituttet og treningssalen på Bislett Bad. Dette fortsatte han med det mens han tok fysioterapeututdanningen ved Ortopedisk institutt (1961-1962). I 1963-64 drev han instituttet på Landaasen Rekreasjonsted (Landåsbygda i Oppland) og satte i gang også et institutt på et hotell på Fagernes. I perioden 1965 – 67 var han sjefsfysioterapeut ved sosial-medisinsk avdeling på Aker sykehus. På samme tid overtok han instituttet til Sam Melberg på Bislet Bad (de var tre som jobbet der). Høsten 1967 ble han engasjert av Park Hotell til å planlegge og sette i gang den fysikalske avdelingen og svømmeavdelingen der. Etter 3 måneder med pendling stod den ferdig julen 1967.

Senhøstes 1967 startet samarbeidet med Olaf Evjenth som da drev Ryen fysikalske institutt. Kona Birgit Gunnari startet sin yrkeskarriere her rett fra Fysioterapiskolen og arbeidet sammen med Sonja Billington, før Olaf kom senere på året etter å ha tatt videreutdanning i manuellterapi hos Freddy Kaltenborn ved hans institutt i Bygdøy Allé. Instituttet på Bislett der Hans arbeidet, fikk da navnet Hans & Olaf as. Oldani tegnet logoen som ennå brukes.

Hans tok pedagogisk videreutdanning for fysioterapeuter i 1974-75. Videreutdanningen i manuellterapi tok han med Olaf som lærer med avsluttende eksamen i 1976. Britt Marie Johnson som fortsatt arbeider ved instituttet, tok også eksamen i da. Sammen med kona Birgit reiste han til Valejo, California i 1980 og tok utdanning i Proprioceptive Nerve Facilitation (PNF). Carolyn Oei (senere Hvistendahl) var instruktør her. Hans inviterte henne til Norge for å holde PNF kurs. Hun kom, likte seg og etablerte seg med familie her etter dette.

Hans var den som holdt mest i de administrative tømmene ved instituttet. Han hadde en svært god sosial omgangsform med sine pasienter og medarbeidere. På 70- og 80-tallet var det mange utenlandske fysioterapeuter som kom for å ta videreutdanning i manuellterapi ved instituttet som han viste sin omsorg for. Han var også sentral innen manuellterpi-miljøet i Norge som på den tiden var inne i en brytningstid. Her fikk han god bruk for omgjengelighet og evne til å se løsninger til felles beste. Sammen med Olaf utviklet de treningsapparater (Norsk Sekvens) der det alltid lå en funksjonell tanke bak. Apparatene har blitt solgt til treningssentre og fysikalske institutt over hele verden. I tilknytning til apparatene skrev de også treningsboken «Sekvenstrening».

Utenom arbeidet på instituttet hadde han stor interesse for travsporten og sin daglige trening – alltid med et glimt i øyet og et utfordrende spørsmål til yngre kollegaer om å følge med!

Hans Gunnari døde 7.mai 1996, 59 år gammel.